legg til http://lollolita.blogg.no/
http://lollolita.blogg.no/ er den jeg bruker nå . Denne sletter i morgen.
Farvel, fine bloggen. legg meg gjerne til som venn.
Farvell bloggen ..
Har ordnet en ny blogg; http://lollolita.blogg.no/ Bare legg til som venn. Jeg har samme header på begge, men jeg blir vell å blogge mer der. Denne blir vell lagt ned etterhvert. De siste dagene har jeg sett igjennom alle bildene og innleggene fra de siste årene, minner på både godt og vondt.♥ Takk for alt, fine bloggen.
- STEM på nytt bloggnavn
- lollolille.blogg.no
- lollolita.blogg.no
- lillelonesverden.blogg.no
- loneslilleverden.blogg.no
- forveverlone.blogg.no
- gingerlove.blogg.no
- Har du mer forslag, kom gjerne med i komentarfeltet:)
hvilket ?
- bloggproblemer
Vurderer lage ny blogg i og med det er en del problemer med denne. Går du inn vanlig måte, bare med å søke loneanette.blogg.no så ser det greit ut men ikke hvis du søker i arkiv, eller via blogshout så er alt bare hulter til bulter og lite fint .
Noen som vet hvorfan fikse det?
Ideer til nytt bloggnavn?
- T.G.I.F !
Ah, den gode følelsen av at det er fredag og at jeg begynner smått å bli friskere! Sitter akkurat nå å chiller på skola, ingen lærer å bare tre stykker som sitter i klasserommet. Resten er vell i kantina.
Æsj, litt kvalm er jeg nok da, men men.
Stine, min kjære storesøster tok dette bildet og redigerte det av meg, good work, siss.
pick yourself up and dust yourself of, and get back on the sadle!
1 året helse og sosial, hadde jeg 4 i snitt, og bare 5ere og 4ere, og noen få seksere kansje. 2 året startet jeg ganske sterkt med bare 5ere, 4ere og 6ere, men så kom høsten og vinteren å alt mulig som ødela. Så begynnte det tredje og mest harde året, noe jeg ikke blir å greie å fullføre, så må ta det over to år. Det er ikke gøy, ikke gøy i det hele tatt. Jeg vil rope og banne å reise alle til helvette noen ganger. Det er som om ingen skjønner det, kroppen min skjønner ivertfall ikke det! Jeg makter nesten ingenting lenger, men jeg er vell egentlig nøtt å dra på skolen idag å få vite hva jeg har mistet og om det er noe jeg kan nå igjen.
Jeg blir bare kjempe deprimert av å ligge i en seng hele dagen, det gjør en verre det også å det går ikke ann. Å ha lupus å bli deprimert, er ikke noe god kombinasjon for jeg kjenner at jeg virkelig trenger å møte venner å i det minste prøve å få gjort noe. Jeg kjenner så mye glede bare av å chatte å skype med vennene når jeg er syk (Ja, hva hadde verden min vært uten face å skype?) Det å ha kontakt med omverdenen er liksom så viktig for meg, får jeg ikke det, er det ikke rart om jeg blir trist. Aleksandra, Natalie å Christiane, min verden uten dem er ikke verdt noe. Jeg trenger guttepratingen deres og de gøyale samtalene med bestekompisene mine. Det gir så mye til hverdagen min.
Ah, var godt å syte litt for nå kan jeg begynne denne dagen med et smil å muligens skole. Denne evige kampen er ganske slitsom, men jeg vinner bestandig på en eller annen måte. So what om jeg bare måtte syte litt om det ellers så gode livet mitt? So what om jeg sliter litt på skolen ? So what om jeg går til NAV for at jeg trenger noe som arbeidsavklaringspenger når jeg såvidt er i stand til å gå skole for tiden? Jeg trengte det, kommer uansett sterkere tilbake. Det å ha en så krevende sykdom er som å ha et barn, du må ta hensyn til det uansett hva i hverdagen, det påvirker kroppen din og alle slags aspekter i livet. Det er ikke noe galt i at jeg sier LUPUS SUGER til alle som spør men jeg sier også at det er noe jeg er sterk nok til å overleve.
"I have lupus but lupus dosn't have me"
Dumme lupus og dumme er de som ikke tror lupus er en ordentlig sykdom og DUMME dette systemet i Norge. Vi lever i det 21århundre og ikke for flere hundre år siden! Er det rart jeg har bestemt meg for å bli politisk aktiv ? Nei, er ikke det! til de som ikke skjønte det var et sarkastisk og irontisk spørsmål. I will beat this thing down.
Det er ganske slitsomt å være konstant syk hele tiden. Fint jeg får mer hjelp nå enn hvis jeg ikke hadde hatt en ordentlig diagnose.Jeg nekter å bli helt uføretrygded å fylt av depresjoner av dette når det er så mye godt i det å leve.
Jeg skal fullføre skolen nesteår, jeg skal gå universitet eller høgskole, jeg få meg en eller annen jobb, som jeg faktisk liker some day, some how. Cry me a river, ikke syns for mye synd i meg, (Litt er greit, det er en ganske urettferdig drittsykdom) Men forstå meg, spørr hvis det er noe, sykdommen er en del av meg og en del av livet mitt, det er ikke noe jeg kan skjule, bare se på ansiktet mitt når jeg er syk. Fortell meg heller at jeg er sterk nok til å klare dette! Og hvis jeg trenger å gråte litt, er det greit en gang iblant bare for å få grått meg ut for så begynne på nytt og enda sterkere!
Jeg skal ikke bo hos mine foreldre i alsvåg for evig selvom jeg digger at mamma fikser middag å de vasker klærne mine, så er jeg liksom snart 19 år og selvom det er noe annet i og med at jeg er ganske syk til tider. Noen av vennene mine er allerede flyttet land og strand, noen flytter i år, og resten neste år og jeg vil bli med. Nye eventyr og mye nytt å lære. Jeg føler jeg blir satt i en slags bås og stemplet "For syk" for å i det hele tatt leve som andre unge. Det er liksom ikke meg, selvom jeg har en sykdom og selvom jeg ikke tåler verken kulde og har solintoleranse. Jeg skammer meg litt for mye av sykdommen min altfor ofte, pga masse greier, men samtidig er jeg ganske stolt. Andre ville klaget enda mere.
"Au, ledda mine!" "Au, brystet mitt, Au, hodet, au, ryggen, au, selvfølelsen min"
"Au, au, au" Ja, det blir litt for mye au det er vell alle enige i.
Skal opp og ta medisinen min, skal se hvordan jeg reagerer på den, kommer annpå om jeg blir litt vell kvalm og dårlig for skolen. Men det bedrer seg som regelt etterhvert, skal bare sminke meg litt ekstra å dolle meg opp litt, så vises det ikke for mye at jeg er en smulle pakket med forkjølelse og influensa (som vanlig..). Feberen har ivertfall gitt seg så. Det betyr vell bare at selvom det ikke er så lang tid til eksamener å alt det der så skal jeg stå på, skulle egentlig ha en russetid, men skal heller ta det til nesteår! Dette året må jeg bare bli ferdig med mest mulig fag å eksamener.
- just the way it is, some things will never change
Nå er det god kveld og god natt for lenge siden, egentlig.
Jeg kjenner at formen er mye bedre, så vurderer å stå tidlig opp å dra på skolen, er jo siste dagen før vinterferien, fint å få vite hva jeg har gått glipp av og hva jeg kan jobbe med i ferien. Synd at sykdommen min lupus gjør sånn at jeg blir mye oftere syk og ikke tåler så mye å må ta hensyn til altfor mye. Jaja, det er bare sånn det er, det er bare noe en må leve med. Har så mye annet å smile for så! Som f.eks de vakreste tantebarna, familien og de kjære vennene. Uansett hva som kommer i veien, er det bare å stå på, det er så verdt det!
- amazing how a pair of shoes or clothing can make a girl happy
Et stk lykkelig sofie som har løpt rundt idag, hun har nemlig fådt en ekte prinsessekjole på lekebutikken fra "mor".
Nå sitter lille Askepott og ser Mikkes klubbhus og koser seg. Peneste lille jenta!
I tillegg må jeg vise frem de to nye skoene jeg shoppet mandagen før jeg dro hjem.
Loveit.
Vises ganske godt selv med sminke at jeg er pottetett og ikke helt frisk. Åh..
down with the sickness
Slenger bare inn gårsdagens pics! Dro hjem tidlig igår, klarte såvidt psykologien, sovnet siden jeg var sliten mitt i timen, og selfølgelig pustet jeg tungt og alt. Jeg var helt gåen, og jeg og Imke syntes så synd i meg at vi shoppet meg to par sko før jeg dro med bussen. Haha.
Lucas, fineste gutten i tantesitt liv.
Daidda og kjæresten Tom:) peningene!
Sweet Sofie <3
Lucas liker kopper, mobilen, sminken min og barbie.. Burde jeg være redd? Haha.
Han er bare den søteste!
Så var det pizzatime! Nam.
Workout for de late, med abtronic. Haha.
Sminke får en altid til å se bedre ut, selvom du ikke føler deg noe spesielt bra.
Godt å være syk, når jeg har tantebarna her. De lyser opp dagen min hele tiden!
